RIKT FUGLE-OG DYRELIV
Skåbu har et rikt fugle- og dyreliv. Rovfuglene,med kongeørna i spissen, og skogsfuglene er vel lettest å få øye på, men også mindre fuglearter, og kanskje særlig spettene, er rikt representert. Om vinteren er det dagligdags å kunne følge spor etter dyr som hare, rev, rådyr, røyskatt og elg. Av og til får man også et glimt av dyret. Ferdes man stille i skogen, er spesielt elgen lett å komme innpå, der en trekker i stort antall mot beiteområdene i Murudalen. Ja, så stort er antallet at det de siste årene er tatt ut dyr gjennom vinterjakt.
ELG-SAFARI: I månedsskiftet april/mai har vi et av Norges største elg-trekk, og både da og ellers kan du dra på elg-safari.
BEKKEKVERN
I eldre tid hadde de fleste større gårdsbruk sin egen kvern, der de malte mjøl av egen kornavling. Kulturminnegruppa i Skåbu har restaurert ei slik bekkekvern og satt den opp i Kamsbekken like ved Skåbutunet. Kverna stod opprinnelig i Grindåa. Den har tilhørt gården Hågå i Skåbu. Den er fra 1829 og sannsynlig satt opp av daværende eier, Nils Erlandsen Hågå.
FALKEFANGERHYTTA VED JOTUNHEIMVEGEN
Kjører du Jotunheimvegen, så stans ved Kvålssetra (18 km fra Skåbu sentrum), parker bilen på den opparbeidete parkeringsplassen og ta deg tid til en liten spasertur opp på Falkefangerfjellet. Her vil du finne det eneste restaurerte fangstanlegget for falk i Skandinavia. Hollandske falkefangere holdt til her om sommerene i siste halvdel av 1600-tallet. Det er foretatt arkeologiske utgravinger av fangsthytta og fangstplassen, og anlegget er bygd opp igjen slik det engang sto da det var i bruk for vel 300 år siden. Instruktive tavler forteller bl.a. om falkefangsten i gamle dager, om rovfuglenes betydning i økosamfunnet, – og om hvorfor vi bør verne om rovfuglene våre i dag. Du har en fantastisk utsikt fra toppen av Falkefangerfjellet. Det er fjell på alle kanter, og blinkende fjellvann hvor du enn vender blikket. Er du heldig kan du også få se falk, hauk eller fjellvåk, i flukt på utstrakte vinger over det vidstrakte terrenget. Det er bare 15 minutters makelig gange på godt merket og opparbeidet sti før du er på toppen! Har du lyst på en lengre tur i det vakre landskapet, er mulighetene mange. Med utgangspunkt fra Kvålssetra er flere gamle stier ryddet og merket.
KULTURHISTORISKE VANDRINGER
Kulturstien starter fra informasjonstavla ved butikken i sentrum av Skåbu. Stien er todelt, slik at du har to valgmuligheter. Første del av stien er ca. 2 km lang og går i lett terreng. Andre delen av kulturstien går i bratt og vilt terreng helt ned til Kamfossen og videre innover Jodalen og opp de bratte bakkene til renseanlegget, hvor den kommer sammen med første del av stien. Langs første del av stien treffer du først på et jernvinneanlegg fra middelalderen. Så kommer du til en informasjonstavle som forteller om floraen i området. Det neste du treffer på er ei kolmile, der en gammel dyregrav er tatt i bruk til dette formålet. Dyregrava er en av i alt åtte dyregraver i et gammelt fangstsystem som var anlagt i elgtrekket som gikk fra Murudalen og Skåbygjadalen, gjennom Skåbu, i gamle dager.
Stien går til en annen dyregrav i fangstsystemet. Dyregrava er aldersdatert etter C14 – metoden, som forteller at siste bruksperiode av fangstanlegget var 1165–1260 e. Kr. På neste informasjonstavle kan du lese om dyrelivet i området. Etter å ha passert denne, kan du velge om du vil gå den andre delen av kulturstien. Den fortsetter nedover de hengebratte bakkene, og kan derfor ikke anbefales folk som er dårlig til beins. Vil du ikke gå andre delen av stien, kan du fortsette på siste etappe til du kommer til renseanlegget. Her har du en fantastisk utsikt ned i Jodalen. Her står informasjonstavler som forteller om kvartærgeologien i området, og om “Storofsen” i 1789. Herfra følger du veien opp til utgangspunktet i sentrum. Du kan også få et godt inntrykk av Jodalen dersom du kjører veien ned til Kamfossen, parkerer bilen og følger stien herfra inn i selve dalen. Vil du vite mer om bygda Skåbu, så ta en tur til Slangsneset. Her har vi laget nok en kultur- og natursti som forteller om bygdas forhistorie fra istiden og fram til vårt århundre. Stien har i alt ni poster. Her kan du lese om kvartærgeologien og om flora og fauna i området. Her finner du minner om forfedrenes kamp for tilværelsen, og om deres bruk av naturressursene. Du vil få se rester av et jernutvinningsanlegg fra middelalderen, et fangstanlegg for elg og en kolmile fra bergverkstiden i Espedalen. Du vil også finne en “utslått” og her lese om hvordan forfedrene våre måtte ta i bruk alle muligheter for å kunne livberge seg og sine. Stien er godt merket og forholdsvis lett å gå, med noen bratte bakker. Den går over furumoer kledd med kvitkrull, i idyllisk terreng langs Vinstraelva til et punkt med fantastisk utsikt til Vinsterfossen. Veien tilbake er lett, den går for det meste langs en skogsbilvei tilbake til utgangspunktet.
HA EN RIKTIG GOD TUR!